Klippet fra turnérapporten:

 

Turen diltet i vilt tempo mot det lokale gamlehjemmet (i Tyrrellspass, red.anm.), hvor vi fikk privilegiet å synge for enda flere eldgamle mennesker. For ikke å snakke om den lokale Entusiasten i rosa piquéskjorte, som allerede var korets nye blodfan. Det var på tide å komme seg til Tyrrellspass Castle for å innta en bedre middag, men dette ville ikke Entusiasten høre snakk om. Han insisterte av alle krefter på at TSS måtte synge i landsbyens stolthet, den nye kirka. Det var uaktuelt å sette seg til motverge.

 

Denne kirka var en heller blass sak. Alteret var smakfullt dekorert med comic sans og det hele. En ville ikke blitt forundret om det der var fjonget opp med WordArt i sakristiet. Every sperm is sacred ble foreslått sunget, men til all lykke hadde vi en og annen sakral låt på repertoaret. Og for en konsert det ble! Den trinne katolske klisjépresten dukket opp og gled stille omkring i bakgrunnen mens den rosa Entusiasten sprudlet. I tillegg til en enslig dame var disse altså det eneste publikumet til turneens kanskje aller beste konsert og største høydepunkt. Det viste seg likevel at kirka kringkasta konserten til alle som hørte på lokalradioen (det er kanskje ikke så mye å ta seg til på bøgda i Irland). Da Entusiasten til slutt resiterte et dikt om hvor viktig det er å kaste bort tida si på å glede vennene sine, ble det nesten i overkant emosjonelt. Etter alt å dømme er altså TSS for alltid hjertelig velkommen til å besøke Tyrrellspass igjen.

 

For å for alvor bevise hvor entusiastisk han var, forærte Entusiasten boka om Tyrrellspass til koret. Dessverre var det Stian han valgte å gi den til. Selvfølgelig glemte Stian å ta med seg boka tilbake da vi dro.